Kjære lesere

Det er ikke alltid det er problemfritt å blogge, spesielt ikke om man blogger åpent og med fullt navn. Det kan dessuten bli desto mer utfordrende å blogge om noe som er tabubelagt eller det å "stikke nesen fram" i offentligheten. Som mennesker skal vi takle medgang og motgang for å få erfaringer og lære noe. Vi skal takle alle former for tilbakemeldinger, både gode og ikke fullt så gode. I det sosiale skal vi takle at mennesker har meninger om vår måte å representere oss på, at de snakker bak vår rygg og ikke minst for de som blogger; at de også har meninger rundt det du skriver. Som jeg sier til mennesker som poster noe på nettet og får reaksjoner - "Du kan ikke poste noe ut i offentligheten som er provoserende og forvente at ingen reagerer." Ting vi legger ut for verden kan bli brukt i mot oss. Kanskje vil man av andre også bli sett på som et forbilde, og det er veldig bra det altså, men da har man et ansvar for hvordan man formidler ting og hvordan man formidler det. 

Jeg sier som oftest at jeg setter pris på tilbakemeldinger, for det gjør jeg, ingen tvil om det. Jeg setter pris på og tar til ettertanke alle de konstruktive tilbakemeldingene jeg får av dere lesere. Det gjør at jeg kan skrive bedre, mer forståelsesfullt og jeg lærer av dere, slik som dere sier dere lærer av meg. Jeg ønsker aldri under noen omstendigheter å bidra til noe negativt. Jeg får for det meste positive tilbakemeldinger på ting jeg skriver, både på mail, facebook og her på bloggen. Jeg har også fått mindre konstruktive tilbakemeldinger som jeg skulle ønske heller kunne vært formulert sakligere. Jeg som alle andre mennesker kan bli provosert, trist og irritert på noen ganger også. Jeg kan ikke regne med at alle skriver konstruktivt fordi det er mennesker i alle aldre som leser bloggen min og bekjente av meg som jeg ikke har snakket med på flere måneder. Jeg føler dessuten jeg bør være kritisk til hva jeg deler i form av at jeg kanskje kan ha unge lesere. 

Kjære lesere, jeg tar deres tilbakemeldinger til etterretning, men gleden av å blogge blir ikke den samme om alle andre rundt meg skal sette grenser for hva jeg skal skrive og ikke, når jeg føler jeg setter grenser nok selv. 

Jeg er et menneske som alle andre, med mangler og feil, og det er faktisk helt greit. Jeg tror faktisk at en perfekt blogg, med perfekte innlegg, perfekte utsagn og av et perfekt menneske ikke gir noe særlig til noen. Og det er vel ingen blogg som eksisterer og har alt det? Jeg er meg, mer kan jeg ikke være. Jeg håper jeg sprer informative innlegg fra et litt annerledes perspektiv, vel og merke.

Og jeg håper jeg kan spre følelser. Gode som vonde, men ekte.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Eilén Holt

Eilén Holt

21, Oslo

21 år og student bosatt i Oslo. Er en rektangel plassert i en firkantet verden. ​ Det å reise er en stor del av livet mitt, og jeg elsker det! Psykisk helse er min hjertesak. ​​ Kontakt meg gjerne på: Eilen_holt@hotmail.com

Følg Eilén på instagram Blogglisten eilenholt eilenholt

Kategorier

Arkiv

hits