Tenk over dette før du vurderer å kutte deg.

Jeg har sett en tekst som har blitt delt på både norsk og engelsk en del nå i det siste og synes den var verdt å dele. 

"Før du vurderer å lage ditt første kutt, husk at du vil like det. Du tror du bare vil lage et par små risp eller kutt på et bestemt sted som vil forsvinne, men de vil bli dypere. Det vil komme arr og det vil ta måneder å gro, år å forsvinne. Hvis du tror du kan begrense kuttingen til èn del av kroppen, så bør du tro om igjen. Det vil spre seg når du går tom for hud.

Vær forberedt på å trekke deg tilbake fra andre i en konstant følelse av skam. Selv om du alltid har vært ærlig, så vil du dessverre finne deg selv i å lyve for de du er glad i. Vær forberedt på å miste kontrollen, for du vet ikke hvor ille det vil bli. 10 kutt kan fort bli til 100. Vær forberedt på at hele ditt liv vil dreie seg underbevisst om kutting. Du tenker på kutting, å kutte, det å skjule kuttene og om andre selvskader.

Den første gangen du kutter for dypt vil komme, og du fortviler over at det ikke vil slutte å blø. Du får panikkanfall og er vettskremt, men du kan ikke fortelle noen. Du sitter og ber om at alt skal bli bra igjen og lover deg selv at du aldri skal gå så langt noen sinne igjen. Der tar du feil. Det vil gå lenger og lenger.

Du vil lære deg å pleie sårene, så du kan kutte dypere og dypere og slik at du kan unngå legebesøk. Og jo bedre du er til å ta av deg sårene dine, jo dypere blir de. Uten at du selv tenker over det. Du vil lyge for deg selv og rettferdiggjøre det når du finner deg selv i å bruke penger på apoteket. Strips, tape, arr-krem, plaster, bandasje, rensemiddel. Å stå i køen og håpe at ingen vil lure på hvorfor du trenger disse tingene, men samtidig underbevisst håpe at noen vil legge merke til det.  At noen står i køen med samme tingene, noen som forstår, men det skjer aldri.


Du vil komme til å se mennesker rundt deg på en helt ny måte. Du vil skanne kroppene deres for tegn etter selvskading. Se på armene og håndleddene deres med et lite håp på at du møter noen som deg selv, så du ikke vil føle deg aleine. Du gjør ikke det. Du vil se på armene deres, rene og fine, og skammen vil bre seg over hele deg. Du kommer til å måtte vaske klærne dine i all hemmelighet og skam, så ingen ser blodflekkene på klærne dine. Du vil stadig gjøre rent og vaske opp etter ditt eget blodsøl.

Sannsynligvis, vil du ikke klare deg lenge uten kutting fordi før du aner det finner du deg selv på et offentlig toalett sammen med barberbladet du bærer på i nødstilfelle. Når du blir desperat nok, vil du finne redskaper å skade deg med over alt. Det spiller ingen rolle hva det er. Rent eller skittent. Så lenge du trenger å kutte, vil du finne noe. Du vil bli ekspert på din egen kropp, samtidig som du sakte ødelegger den. Du vil tenke på kutting. Drømme om kutting. Det vil hjemsøke deg, og det vil ta over livet ditt sakte, men sikkert.

 

Du vil ønske at du aldri hadde laget det første kuttet, for nå er kutting det du hater mest, men samtidig er det en så stor del av deg og du kan ikke leve uten det. "

 

 

 

 

6 kommentarer

Mille

29.04.2015 kl.10:22

Hello! Nå har jeg tittet litt rundt på bloggen din, og du har en utrolig fin blogg! Kommer helt klar til å følge deg videre, og kommentere innleggene dine.

så hadde blidt kjempeglad for kommentar tilbake<3

PS legg meg til som venn så legger jeg deg til<3

Maren Marengs

29.04.2015 kl.10:43

Trist, men sann tekst.

Eilén Holt

29.04.2015 kl.11:37

Mille: Heihei, har nå lagt deg til. Takk for at du liker bloggen min, der er koselig å høre.

Egeo

29.04.2015 kl.13:02

Dette er helt sant, håper noen som er i starten på dette leser dette så de klarer å slutte før det er for seint. Det som er dumt med selvskading er hvor avhenig man blir av det. Det føles som det er det som gjør at hverdagen fungerer sånn noen lunde, men egentlig så gjør det alt bare værre.

<3

Madeleine

29.04.2015 kl.13:38

kjempe bra tekst! vil dele den jeg også. ha en fin dag =)

Sandra Marie

29.04.2015 kl.16:09

Bra innlegg og så jævelig sant.. .

Skriv en ny kommentar

Eilén Holt

Eilén Holt

21, Oslo

21 år og student bosatt i Oslo. Er en rektangel plassert i en firkantet verden. ​ Det å reise er en stor del av livet mitt, og jeg elsker det! Psykisk helse er min hjertesak. ​​ Kontakt meg gjerne på: Eilen_holt@hotmail.com

Følg Eilén på instagram Blogglisten eilenholt eilenholt

Kategorier

Arkiv

hits